hits

Nattverd i Sjernarøy Kyrkje

Idag var en sjelden opplevelse å delta i påskegudstjenesten. Det var først og fremst nattverden som var helt annerledes enn jeg har vært med på tidligere. 

Yngste datteren min har lært meg at det heter våpenhuset, skipet og koret de forskjellige rommene i kirken. Dette hadde jeg glemt bort fordi det var svært lenge siden den dagen vi hadde omvisning og måtte lære utenat de riktige benevnelsene. Men jeg husker vi lærte både om romfordeling, historien til vår spesifikke kirke og de hellige handlingene som gudstjenesten er oppdelt i avhengig av hvilken anledning det er. Vi hadde sikkert også en prøve for å se at vi husket det samme uke.

Det som er spesielt med vår kirke er alderen, utsmykningen på treveggene og hvordan de ble til, steinen ved korset til Jesus og alter-tavlen som er spesielt fin å se til. Historien er fra ulike tider og århundrer.

Døpefonten, konfirmasjonsstedet (den halvparten som tilhører jorden), bryllupsstolene og prekestolen er også spesielt fine, synes jeg. Mest pga følelsen av høytid, men bryllupsstolene mener jeg å huske er utsmykket slik at en føler seg som en konge og dronning når en sitter der enten som mann og kone eller ved siden av som forlover. Det er litt vanskelig å huske og eldste-datteren min gråt den dagen da hun måtte sitte som publikum og se foreldrene langt i fra, men jeg tror stolene er verdt å se for besøkende til Sjernarøy som liker kirker. Jeg besøker alltid kirker når jeg reiser hvis jeg har anledning til det.  

Ved konfirmasjonen lærte vi mer om innholdet i Bibelen og vi lærte utenat de viktigste partiene og hadde etikk-undervisning. Jeg er også særlig interessert i musikk og husker derfor aller best sanger jeg har sunget på søndagsskolen, på skolen, i Gudstjenester og hørt på radioen fra prester. Jeg liker også godt å kjenne igjen ritualer/sanger og de jeg har hørt flest ganger sitter best i hukommelsen. 

Nattverden i dag ble innledet av presten fra prekestolen som fortalte om hva nattverden helt konkret betyr på en måte som jeg faktisk ble litt skremt. Men jeg setter likevel veldig pris på å høre helt eksakt om bakgrunnen for ritualene vi har. Da vi etterpå alle skal opp til alterringen og motta brødet og blodet som representerer at vi trenger uskylden som Jesus representerte blir jeg først overrasket av stedet vi skal ta det imot. Sist gang jeg knelte der var i min egen konfirmasjon. Jeg greier også å snu vinglasset i fint metall feil vei og har heldigvis mor ved siden av meg som legger merke til det. Midt oppe i alt høytideligheten føles det som om vi som er rundt alterringen er tilbake til konfirmasjonstiden da vi måtte ha mye humor rundt de høytideligste hendelsene. Men det gir totalt sett en følelse av at vi som er rundt ringen er blitt tatt med på en hellig handling om å fortsatt ha plass til uskyld i livet vårt og at presten har ledet hele gruppen vel gjennom dette. 

Musikken holdt også høyt nivå ved hjelp fra Unni Vignes med ny musiker og kirkelyden.  

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar